Testament, ektepakt eller avtaler om arv?

«Det er ikke lommer i likskjorta» er et kjent ordtak. Det er heller ikke mulig å ta med hunden inn i himmelen, som det heter i skillingsvisen. Den formuen vi har opparbeidet oss gjennom livet må vi pent etterlate oss, men vi kan langt på vei bestemme hvordan den skal fordeles.

Når man tenker på fordeling av arv får nok de fleste assosiasjon til testamenter. Det fremstår som viktig og avgjørende å opprette et testament. Men det er bare en del av sannheten. Det første spørsmålet man må stille seg er hvilke ønsker man har og hvilke rettsvirkninger man tar sikte på å oppnå. Det er eksempelvis mye man kan gjøre i levende live som får betydning for fordeling av formue etter arvelaters bortgang.

Med arveloven som utgangspunkt er det et stort mulighetsrom for dem som ønsker å planlegge livet etter døden. Man kan gjøre avtaler med slekt, samboer eller ektefelle, opprette ektepakt og/eller arvepakt og man kan opprette testament. Ut fra de faktiske forhold kan arvelaters vilje noen ganger best sikres i en kombinasjon av livs-og dødsdisposisjoner (avtaler, ektepakter og testament).