Skilsmisse, deling av felleseie og barnefordeling

Skilsmisse, deling av felleseie og spørsmålet om hvor barna skal bo blir dessverre aktuelle problemstillinger i nesten 50 % av alle ekteskap. Og ferietiden er ofte tiden når motsetningene kommer klart frem.

 

Gift eller samboer – når man stifter familie og får barn oppstår både moralske og rettslige forpliktelser. Reglene finnes i flere lover, men det er særlig ekteskapsloven og lov om barn og foreldre som står sentralt.

Og i ekteskapets livsløp er det sjelden det oppstår rettslige problemer før de personlige og relasjonelle problemene dukker opp. Og det er når alt er vel og bra at man kan legge grunnlaget for at enighet og samarbeid kan vedvare. Viktig elementer i så måte er å ha en felles oppfatning om økonomiske spørsmål. Hvem bidrar med hva? Hvem eide hva da samlivet startet, og hvem betaler hva i den daglige driften. Et (oversatt) fransk ordtak sier at «alt er bra mellom venner når papirarbeidet er tatt hånd om».

Hva kan et så pass uromantisk utgangspunkt bety i praksis?

  • Samboere bør ha avtaler som regulerer det økonomiske mellomværende
  • Det bør nedtegnes hvem som brakte særskilte verdier med seg inn i samlivet
  • Man kan opprette ektepakter eller avtaler som regulerer formuesordningen
  • Ved gjengifte eller nytt samboerskap kan man være tjent med klare avtaler i forhold til eventuelle særkullsbarn.

Hva slike avtaler bør inneholde beror på de konkrete omstendigheter den skal regulere.

Skilsmisse og deling av verdier

Nesten halvparten av alle ekteskap og samboerskap ender med skilsmisse eller brudd. Livet snus på hodet og en ny virkelighet trer fram. Barn skal tas hånd om og partene skal gå videre med det som blir igjen etter at delingen av økonomien. Hus, biler, gjeld og verdier må håndteres midt oppi de vonde følelsene, og man skal samtidig være sterk for eventuelle barn og andre man har omsorg for. I fortsettelsen skal man samarbeide med en person man tidligere har delt det meste med.

For de fleste er det første gang i livet at regler om skifte kommer på dagsorden. Hvem skal ha hva? Hvordan ser min økonomiske virkelighet ut etterpå? Hvordan skal hver part sikres? Hva blir sluttresultatet – hva sier reglene og hva kan man fritt avtale?

Det sikreste man kan si er at skiftet må gjennomføres på en måte som inngir tillit, fordi det gir best grobunn for et godt samarbeid. Man skal vite at det ble gjort på riktig måte og med minst mulig transaksjonskostnader, både emosjonelle og materielle. Se ellers under «forhandlinger».